Årstider

TVIL

Alt starter og slutter med en gjenkjent tvil,
for med følelser er det altfor lett fremstå senil.

Å ytre følelser burde kreve lisens begrensning,

slik sikrer vi motagerens hjerte for forurensning.

MEG SELV

Det er du som skal leve dette liv,
det er du som må kjempe din egen tvil
Det er du som ikke må klamre deg til lyst
Det er du som må leve etter behov, ikke som passifist.

JA DA SÅ.....

...............Da gidder jeg ikke denne kjærlighets driten,
Livet er langt fredligere når jeg slipper å være sliten.
Noen andre får ta på seg ansvaret av å sikre fremtiden barn.
Mine atomer var ikke satt sammen for nøste kjærlighetes garn.

 NÅR VAR SIST......

........ jeg bare lente meg livslystig mot det å gi elegant faen.
Når var sist jeg lekende lett lo galle, å hadde kun glede på agendaen
Bekymringsfrie hverdag, jeg sitter her, kom hit å finn meg.
Hvorfor velge komplisert, når jeg kan leve mitt liv på avvei.

JEG SAVNER.......

............................. å ligge naken, med en naken og potte full på magen.
Jeg savner å ikke måtte forholde meg til hva du tenker, gjennom hele dagen.
Jeg savner et liv uten diskusjon, hvor vi bare sirkulerer rundt samme atom.
Ikke vil meg så mye, jeg vil ikke mer enn knapt leve, hvorfor dette stillings strevet.  

 NEI ÅKKE SOM.......

................. jeg avslutter nok dette liv best, alene som ulv,
 så slipper jeg både deg eller henne, å alt det derre hjertens tull.
Nei åkke som. Sett meg på hytte i skogen, en endeløs lang ferie.
Gi eg en fiskestang og vind i seilene, å send meg ut på havets prærie.