jeg blogger lydløst

---------------------------------17.11.2012----------------------

BØLGER OG STEIN

Jeg ser deg når du tier inn i usynligheten.
Jeg er din avstand når du søker verden.
Jeg er ditt anker, når ambisjonene utkonkurere hverandre. 
Jer er også rust på ankert og avstanden du aldri ba om.

Du er der når jeg tar tåkeform og holder formen bevist
Du gir plass når jeg tar tåkeform og lar bevisthet prøve radius.
Du setter spørsmålstegnet i fotavtrykkene, og er vinden, sterkere enn tåken. 

Avsluttnign betyr ikke avsluttning for oss, det betyr tid til oversikt.
Gjenforening er oppsumering og et kunskapskart av erfaringer.
Konklusjonen er at kartet sjeldent er ferdigstilt, å vi fortsetter stadig å søke.

Vår destinasjon er kollektive drømmer, som induviduelt har oppstått hver for seg.
Vårt tempo er induviduelle personlighetstrekk og ydmykhet vår prøvelse.
Våre utolmodige kamper er progresjonslysten og våre seiere et vitne.

Vi er mysteriummet som skifter, og skifter form igjen.
Vi er balansen som rommer livets motsettnigene.
Vi er hav og fjell, som taler i bølger og stein.